Tvilsomt utspill om ME

17 Jan

Hentet fra bt.no: HER

Skrevet av Dag Sagstad Flø, cand.philol.

ME er en tilstand som «ingen vet noe om», sa Ingvard Wilhelmsen til BT 3.11. Jeg vil tillate meg å hevde at flere av hans uttalelser ikke er egnet til å gi et rimelig, balansert og dermed rettferdig inntrykk av ME-tilstandens situasjon i dag.

JEG VISER TIL Ingvard Wilhelmsens innlegg i BT 3. november hvor han hevder at «Ingen vet hva ME er» samt til intervju i artikkel i BT 15. oktober i år. Vitenskapen kjenner ikke foreløpig til de nøyaktige årsaker til ME-tilstanden, men har i løpet av de siste årene gjort betydelig fremskritt i påvisninger av biologiske funn som samlet sett gir ME-tilstanden en helt annen status enn at det kan være legitimt å hevde at «Ingen vet hva ME er». Wilhelmsen unnlater å skille mellom årsak og virkning, dvs. mellom årsaken til tilstanden og hvordan selve fenomenet ME fremstår, og dermed oppstår det et uoversiktlig bilde.

Etter mitt skjønn sitter leseren igjen med et fordreid og dermed feilaktig inntrykk av at ME er en tilstand som «ingen vet noe om». Jeg vil tillate meg å hevde at flere av hans uttalelser gitt i BT på et rent generelt grunnlag ikke er egnet til å gi et rimelig, balansert og dermed rettferdig inntrykk av ME-tilstandens situasjon i dag.

ME HAR TROLIG fulgt mennesket helt fra de første tider, og er allerede beskrevet i skriftlige kilder funnet på papyrusruller i det gamle Egypt. Tilstanden fikk sin moderne beskrivelse rundt 1870 med betegnelsen nevrasteni (gresk: kraftløshet). I England tok man på 1970-tallet i bruk betegnelsen myalgisk encefalopati, ME, for å beskrive den muskulære og mentale utmattelse hos pasienter som fikk tilstanden i forbindelse med flere epidemiske utbrudd.

Betegnelsen Chronic Fatigue Syndrom (CFS) ble definert i USA i 1988 for å beskrive den langvarige utmattelsestilstand som kan oppstå etter mononukleose. I Norge benyttes «Kronisk utmattelsessyndrom (ME)» som hovedbetegnelse for tilstanden og er etter hvert allment kjent.

DEN VESTLIGE skolemedisin forholder seg til Verdens helseorganisasjons (WHO) klassifikasjon av medisinske tilstander gitt i ICD-10 (International Classification of Diseases) som også norske helsemyndigheter bruker. I ICD-10 er tilstanden definert som et nevrologisk syndrom med kode G93.3. Det kliniske bildet har fått en internasjonal anerkjent definisjon og diagnosekriterier som stiller krav til dokumentasjon av en langvarig, alvorlig utmattelse som fører til kognitiv og fysisk funksjonssvikt.

For å kunne stille diagnosen, må legen utelukke alle medisinske tilstander som har tretthet som symptom, herunder angst og depresjon. Flere godt dokumenterte studier viser at ME-tilstanden ikke er en psykiatrisk tilstand og at regelmessig fysisk trening med ordinær belastning fører til en klar forverring av den allmenne helsetilstanden, ofte med langvarige og alvorlige følger for den enkelte.

Det foregår en utstrakt og omfattende forskning på verdensbasis. I en rekke land som USA, Canada, Storbritannia, Australia, New Zealand og flere europeiske land som Belgia, Nederland og Sverige, har myndighetene bevilget betydelige økonomiske ressurser til både forskning og behandling av ME-pasienter.

DET PÅGÅR KONTINUERLIG forskning på ME i mange forskningsmiljøer. ME-forskningen er i dag rettet inn mot flere medisinske områder som nevrologi, virologi, immunologi, endokrinologi, indremedisin og rehabilitering. Det dreier seg om en relativt sjelden tilstand som rammer 1-2 pr. 1000 innbyggere, svært ofte unge mennesker i aldersgruppen 20-40 år, men også barn og eldre rammes.

Både genetiske disponerende faktorer samt utløsende og vedlikeholdende miljøfaktorer samspiller i varierende grad. Sykdomsmekanismene er bare delvis forstått, men det er påvist funksjonsendringer i sentralnervesystemet og unormal aktivering av immunsystemet som begge deler er godt forskningsmessig dokumentert.

Det foregår også en rekke forskningsprosjekter i Norge. Bl.a. utfører Rikshospitalet for tiden studier av ME-rammede barn og unge med hovedvekt på sykdomsmekanismer og behandlingsforsøk. Ved UiB/Haukeland Universitetssykehus arbeides det med kartlegging og forsøk på å forstå mekanismer bak den langvarige utmattelsestilstand som har oppstått hos pasienter som fikk Giardia-infeksjon i 2004. Av disse er rundt 20 personer diagnostisert med ME.

DET ER I DE siste årene skjedd mange positive forbedringer i forbindelse med denne pasientgruppen. Høsten 2008 åpnet Helsedirektoratet Kompetansenettverket for CFS/ME som følger den internasjonale fagutviklingen og gir veiledning og undervisning til helsepersonell i både i spesialist- og primærhelsetjenesten, samt til pasienter og pårørende. Det er i dag full aksept hos Nav for trygderettigheter. Det er opprettet CFS/ME klinikker ved Rikshospitalet og ved Ullevål sykehus, og det er etablert rehabiliteringsplasser ved flere helseinstitusjoner og rehabiliteringssentre i landet for øvrig.

I INTERVJU MED BT 15. oktober underminerer Wilhelmsen diagnosens grunnlag ved å påstå at feilaktige holdninger kan være hovedproblemet for de fleste ME-pasienter. Han hevder følgende: «De aller fleste kan komme seg ut av dette (ME-tilstanden) ved å jobbe med holdninger og atferd». Wilhelmsen hevder i klartekst at for de aller fleste pasienters vedkommende er ME-tilstanden forårsaket av pasientens holdninger, og at en kan bli frisk ved å jobbe med endring av atferd. Dette er etter mitt skjønn en svært oppsiktsvekkende påstand.

INNTRYKKET LESEREN da sitter igjen med er at ME-tilstanden er en innbilt sykdom. Et sentralt kriterium i diagnostiseringen av ME-tilstanden er som nevnt utelukkelsen av andre sykdommer som årsak til tilstanden. I Norge er ME-tilstanden godkjent som en offisiell diagnose som alle leger er nødt til å forholde seg til uavhengig av den enkeltes leges personlige oppfatning. Wilhelmsens uttalelser om ME-pasienters holdninger som årsaksforklaring, er ikke forenlig med forståelsen av den offisielle ME-diagnosen.

Innlegget «Ingen vet hva ME er», samt uttalelser gitt i intervju om holdninger og atferd, blir etter mitt skjønn på bakgrunn av det ovennevnte tvilsomme utspill som er egnet til å forvirre og skape et feilaktig inntrykk av ME-diagnosen. Samlet sett kan dette være med på å spre usikkerhet omkring ME-tilstandens reelle status og legitimitet.

 

3 kommentar to “Tvilsomt utspill om ME”

  1. Lothiane 17/01/2011 kl. 15:05 #

    Bra kommentar!

    • Martha 17/01/2011 kl. 15:48 #

      Enig, den var virkelig god!

Trackbacks/Pingbacks

  1. “ME – i rettferdighetens navn.” Skrevet av lege Ingvard Wilhelmsen « Marthas Have - 16/02/2011

    […] DAG Sagstad Flø skrev 17.01. en kronikk i BT med tittelen «Tvilsomt utspill om ME». Innlegget kommenterer en artikkel jeg skrev 3.11. med tittelen «Ingen vet hva ME […]

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: