Jeg har målt verdiene mine for adrenalin, nor-adrenalin og kortisol. Og jeg forbereder meg til kurset i morgen.

24 Jan

Tenkte jeg ville fortelle at jeg – for moro skyld – har tatt blodprøver for å finne ut hva verdiene mine er for adrenalin, nor-adrenalin og kortisol i forkant av LP-kurset. Phil Parker skriver i boken sin at ME-pasienter kan ha både høye og lave verdier av disse, og at det er en myte at alle ME-syke skal ha høye verdier, fordi det varierer veldig, verdiene går opp og ned hele tiden.

Jeg tok opp dette spørsmålet med indremedisineren min, og han syntes altså at det var en god idé å måle disse verdiene. Han sa også at verdiene varierer veldig i løpet av dagen, så det er altså ikke viktig om man har høye eller lave verdier, men han trakk spesielt frem forholdet mellom adrenalin og nor-adrenalin, at dette er noe som er viktig å finne ut av om fungerer som det skal.

Adrenalin og nor-adrenalin måles forøvrig to ganger med ca 12 timers mellomrom (morgen og kveld), og det har jeg nå altså gjort. Aller mest for moro skyld, men det skal bli interessant å få vite om jeg kan ha en dysfunksjon i det forholdet. Kanskje det er derfor jeg er syk, eller det kan være en medvirkende årsak? Kan LP i tilfelle hjelpe meg til å fikse dette?

I går gikk det forresten plutselig opp for meg at nå er det i underkant av to dager til kurset, og jeg kjente at jeg fikk den samme følelsen som når jeg skulle opp til eksamen. Jeg fikk et skikkelig adrenalinkick, og den følelsen har jeg fortsatt i dag også. Jeg er liksom «høy» på adrenalin.

Slik har jeg det aldri ellers. Jeg føler meg helt rolig, og er aldri stresset. Det er akkurat dette som gjør at jeg har en liten engstelse for at LP kanskje ikke virker for meg. Men så tenker jeg på det Parker sier om at ME-syke like gjerne kan ha lave verdier av adrenalin. Men hva har jeg da jeg skal «stoppe», tenker jeg..?

Jeg rister det bare av meg, og tenker at jeg skal lære mye nytt om kroppen nå som jeg ikke vet fra før. Jeg er kjempespent, og derfor selvfølgelig dette adrenalinkicket som har satt inn. Jeg er både «gira» og veldig sliten og matt, men jeg greier å få kroppen til å gjøre ganske mye.

Jeg forbereder meg selvfølgelig til kurset! Jeg har stått med hodet inne i klesskapet og lett etter noe jeg kan ha på meg, og funnet en hvit skjorte som jeg brukte på jobben for 4,5 år siden. Den har jeg vasket, og den henger nå til tørk på en kleshenger. Det er så deilig å bare se den henge der til tørk! Det er lenge siden det har hengt noe annet til tørk her enn t-skjorter og joggebukser (unntatt tøyet til sønnen min da).

Forrige uke kom jeg meg ut og til frisøren også! Det er i alle fall et år siden sist, og jeg fikk nye lyse striper i håret. Det var deilig å friske seg opp litt! I går nappet og farget jeg øyenbrynene, og nå har jeg nettopp tatt meg et langt bad og fått vasket håret. Tenker lakke neglene på tærne, det er det flere år siden sist jeg gjorde.

Men jeg er sliten nå altså, kjenner at jeg har gjort for mye. Og enda er dagen lang, for jeg må ut og handle mat, for det orket jeg ikke på lørdag, og nå er det temmelig tomt i kjøleskapet. Og i kveld skal jeg på møte på en av de videregående skolene sønnen min skal søke på, og jeg må tenke ut hvilke spørsmål jeg ønsker svar på der.

Og så sitter jeg her og skriver, enda jeg har så mye å gjøre. Håper jeg ikke krasjer før jeg skal på kurs nå da, det blir i tilfelle krise, dit må jeg komme meg! Som sagt, det blir utrolig spennende. Nesten litt for spennende, for jeg har så store forventninger samtidig som jeg er litt redd for at jeg ikke skal få det til/det ikke virker. Det er akkurat som om jeg står overfor himmel eller helvete. Ja faktisk, det er det. Enten får jeg bedre dager eller så fortsetter hverdagen som før. Og den vil jeg ikke ha mer!

Satser på at det går veien jeg! Jeg skal i alle fall gi alt jeg har, og ikke gi opp om det kan ta litt tid. Jeg må tro på det, og det gjør jeg!

Advertisements

4 kommentar to “Jeg har målt verdiene mine for adrenalin, nor-adrenalin og kortisol. Og jeg forbereder meg til kurset i morgen.”

  1. hasla 24/01/2011 kl. 14:37 #

    Hei Martha.

    Du må ikke tvile. Det er du som skal ta kontrollen. Det er din vilje som teller. Dette er ikke noe hokus pokus. Det er ikke plutselig en kraft som kommer til deg uten ifra. Eller?

    At du nå har vært hos frisør, hentet frem andre klær, skal lakke neglene dine er et tegn på at bare tanken på at det skal skje noe snart gir deg et kick, inspirasjon.
    det kan hende at man hadde klart å hente frem slike «kick» selv også, uten LP-kurs. Men det krever at man kjenner til teknikkene.
    Det er bare å bestemme seg. Alle kan gjøre det, ta kontrollen over eget liv.
    Men noen trenger kanskje et verktøy et kurs i hvordan man skal gjøre det og det er et slik kurs du skal på om en dag. Et kurs-en hjelp i systemer-systemer over hvordan du kan styre denne kraften som alle har i seg. Bli bevisst denne kraften.
    Et verktøy i mentale mestringsmetoder.

    Det er slik kraft man er i besittelse av da man tror på Gud, eller Allah eller hva det måtte være. Altså det handler masse om tro.
    Da du kommer på kurset blir du antagelig så begeistret og revet med i en slags rus, adrenalin kick, halleluja stemning.
    Denne begeistringen kan man leve på i flere dager og uker etterpå.

    Jeg tror dette er psykologi. Mange er dette mer eller mindre bevisst fra før, uten LP-kurs. Hvorfor er vi mennesker så forskjellige i hvordan vi møter på livets utfordringer?
    ja, for mange mener jo at det er det som gjør at livene våres blir så forskjellige. Hvordan vi møter livet.

    At du nå har fått et lite kick allerede er jo fordi du gleder deg og er spent. Hvorfor klarer man ikke å bryte den gamle sirkelen selv? Hvorfor må man ha hele pakken LP? Hvorfor kan man ikke lese seg til dette?

    • Martha 24/01/2011 kl. 17:23 #

      Hei Hasla,
      Takk for kommentar.

      Først; Jeg har skrevet dette med et smil, og en mild stemme 😉

      Jeg vet ikke hvorfor man ikke kan lese seg til dette selv, men jeg hører jo de som har gått på kurs sier at man trenger veiledning for å lære det på riktig måte. Det skal jo litt innføring og øvelse til for å greie å lage nye nervebaner i hjernen. Jeg tror man trenger en flink coach for å få det til.

      Hode og kropp henger jo sammen, det vet vi alle. ME er en fysisk sykdom, og når det gjelder meg selv så har jeg (som nevnt tidligere) vært hos psykiater – fordi NAV krever det – og fått utelukket at jeg har noen psykiske problemer.

      Som jeg også har sagt tidligere så startet sykdommen min med at jeg fikk kyssesyken, og den gikk jeg med lenge, mens jeg også trente, fordi jeg ikke visste at jeg var blitt syk. Etter akuttfasen av EBV-infeksjonen gikk sykdommen over i en langvarig periode der jeg enda ikke var blitt frisk av viruset. I tillegg hadde jeg mange andre infeksjoner både før og etter dette, kom helt ut av tellingen men det var helt sikkert 4-5 bronkitter pr. år. (Som liten var jeg også syk nesten hele tiden, min mor forteller at jeg hadde flere lungebetennelser pr. år i oppveksten + bronkitter. Og jeg husker det jo selv også.)

      Pga alle infeksjonene som virkelig preget livet mitt, og gjorde at jeg konstant måtte få sykemeldinger, og det slet selvfølgelig veldig på formen min, og gjorde at jeg også hele tiden måtte ta treningspauser, så ble jeg endelig sendt til utredning på Rikshospitalet og jeg fikk endelig en forklaring, og det var at jeg har hatt nedsatt immunforsvar hele livet. Og endelig fikk jeg medisiner for å bygge opp immunforsvaret.
      Denne utredninge skjedde først etter at jeg hadde fått ME-diagnose.

      Det jeg prøver å forklare er at det er fysiske årsaker til min sykdom. Jeg har aldri hatt psykisk sykdom. Jeg trivdes godt i jobben og hadde det helt fint privat. Bortsett fra – som sagt – mye infeksjonssykdommer, som slet på kroppen.

      Men jeg har alltid hatt mange gode venner og jeg er en veldig positiv og sosial person. Typisk fikk jeg høre ofte at folk kjente meg igjen på latteren, fordi jeg hadde veldig godt humør. (‘hadde’ fordi det nå er lenge siden jeg var ute blant folk, naturlig nok, men jeg har positiviteten i meg enda, jeg lengter bare etter å bli frisk så jeg kan gå ut og leve igjen!! Jeg vil, men kroppen min blir syk av all aktivitet!)

      Livet går jo opp og ned for alle, det er ikke rosenrødt, men jeg synes jeg har taklet ting på en bra måte, og jeg er veldig fornøyd med hvor jeg er i livet dag, hadde det ikke vært for at jeg har ME.

      Nei, LP er ikke en kraft som kommer til deg. Det er slik jeg forstår det, hardt arbeid. Man må gjøre det man lærer om og om og om igjen, til man greier å lage nye nervebaner i hjernen.

      Da jeg var hos frisøren følte jeg meg slett ikke bra, men jeg presset meg avgårde fordi jeg ville så gjerne friske meg opp litt. Det var en slitsom tur ut, med smerter i kroppen og lite energi, men jeg greide å gjennomføre det, og var veldig fornøyd, selv om det bar rett på sofaen etterpå. Det var i går ettermiddag jeg kjente at jeg begynte å glede meg til kurset, for nå nærmer det seg, og det blir selvfølgelig veldig spennende. Kanskje greier jeg det, kanskje ikke. Og det var da jeg fikk samme følelsen som når jeg skulle opp til eksamen, altså et «adrenalinkick». Det er vel en naturlig kroppslig reaksjon når man er spent og gleder seg til noe? Jeg er lett å glede og lett å begeistre, og da bobler det litt.

      LP er ikke et kurs for å lære mentale mestringsmetoder, det er ikke et kurs for å lære å tenke positivt. Da hadde det i alle fall ikke vært noe for meg, for det er jeg faktisk veldig god på. Det du beskriver der er vel mer kognitiv terapi? Jeg vet ikke helt, for jeg har naturlig nok ikke forsøkt kognitiv terapi, men jeg vil tro det? Og slike kurs har jeg ingen tro på at kan gjøre en frisk eller bedre av ME.

      Jeg mener bestemt at LP ikke er noe kurs med «halleluja-stemning», det er nok en myte skapt av de som mener at LP bare er en mestringsteknikk for mennesker med psykisk sykdom. Og at det ikke kan hjelpe mot ME, som jo er en nevroimmunologisk sykdom. ME-miljøet er jo dessverre delt i to skarpe fronter her, og jeg føler begge sider overdriver litt og heller ikke vet alt om «den andre siden».

      Jeg selv var jo helt imot LP og jeg har snakket og skrevet veldig mye negativt om dette kurset. Jeg var sikker på at det bare hjalp mot psykiske tilstander, f.eks. folk som var utbrente og hadde møtt veggen, og jeg syntes synd på de som tok kurset fordi jeg tenkte at de blir jo snart syke igjen.

      Men nå har jeg lest boken til Phil Parker og jeg har ellers lest mye på nettet om LP, og snakket med en som har tatt kurset, og jeg har lært at vi faktisk kan bruke hjernen vår til å endre eller rette opp i «feilfunksjoner» i kroppen. Dette har ingen ting med at man man blir revet med og kommer i en eller annen form for rus eller transe, eller noe psykologisk «hokus pokus». Det er logiske teorier om hvordan hjerne og kropp fungerer sammen.

      Men man kan bruke metoden på mange ulike områder, ikke bare for å bli frisk av ME, også de som har angst eller depresjon kan bruke den for å bli friske. Kanskje det også er derfor folk misforstår og tror at det BARE er psykiske sykdommer/tilstander man kan bli frisk igjen av?

      Dessuten kan metoden brukes til selvutvikling, noe man også forbinder med psykologi. Men LP er altså noe mer enn å bli bevisst den kraften vi alle har i oss. Eller å tenke positivt.

      Hvis det bare er det, så blir jeg i alle fall veldig skuffet. Jeg har jo ikke vært på kurs enda, så jeg kan ikke teknikken, og jeg har ikke erfart noe av dette selv. Jeg skal ikke utelukke at jeg kan bli skuffet.
      Det ER unektelig rart at man kan lære å lage nye nervebaner i hjernen som kan fikse fysiske «defekter» i kroppen i løpet av noen timer. Det føles for godt til å være sant.

      Men jeg håper og tror at jeg skal greie å lære meg teknikken. Og så håper jeg at det er hormonelle «feilfunksjoner» som er skyld i min sykdom, og at disse «defektene» (sliten i hodet, og mangler riktige ord her) igjen har virket negativt på andre ting i kroppen min, som f.eks. immunsystemet, slik at jeg kan greie å rette opp disse ubalansene.

      Men som jeg har sagt før, jeg tror selvfølgelig ikke at LP kan gjøre noen friske av XMRV-viruset. Jeg tror at vi selv – gjennom vår egen kraft, om vi lærer hvordan – kan påvirke deler av kroppen vår, men når det gjelder f.eks. alvorlige infeksjoner så trenger vi selvsagt medisinsk behandling.

      Helt til slutt: Jeg vet selvsagt ikke om dette fungerer for meg, men det har i alle fall hjulpet veldig mange andre, og for å lykkes er jeg nødt til å tro at jeg skal få det til, og det gjør jeg. Og skulle det ikke funke, vel så har jeg i alle fall forsøkt, og jeg vet hva det er.

      Oops, nå må jeg visst skynte meg, skal på møte på en videregående skole og få litt info.

      Klem fra Martha

  2. Beate 24/01/2011 kl. 18:50 #

    Stå på! Jeg heier på deg 🙂

    • Martha 25/01/2011 kl. 00:34 #

      Tusen takk Beate, det setter jeg stor pris på! 😀

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: