Tanker og opplevelser etter avsluttet LP-kurs.

28 Jan

Jeg greier ikke enda å komme med noen konklusjoner. Om de finnes? Dette blir tanker og følelser om hvordan jeg opplever situasjonen akkurat nå. LP er for meg ingen «quick fix», det blir å bygge stein på stein, og det er veldig hardt arbeid. Men jeg føler absolutt at det er verdt det. Jeg er oppe fra sofaen!! Jeg har et verktøy for å lage nye nervebaner i hjernen, som igjen påvirker og leger kroppen min!

Jeg forstår ikke enda akkurat hvordan dette går an, men jeg kjenner at det virker! Jeg har aller mest positive opplevelser ved å bruke prosessen, men det negative jeg har kjent mye på er at jeg har begynt å «produsere mye stress», og det sliter jeg med å stoppe. Har tenkt at det er fordi jeg har jobbet mye med å få energi, og at hjernen «er blitt litt for flink» til det, men nå skjønte jeg plutselig at det er jo fordi jeg faktisk «gjør stress». Jeg VIL bli frisk, jeg VIL at dette skal funke, og jeg «gjør engstelse og stress» for at det ikke skal funke.

Ellers føler jeg dette som en skikkelig berg-og dalbane. I går, ute av huset og på vei til siste kursdag, kjente jeg plutselig en utrolig god følelse i kroppen. Influensafølelsene og denne nye stressfølelsen forsvant på et blunk! Og godfølelsen satt i meg veldig lenge, jeg var smertefri helt til kvelden kom faktisk!

Jeg burde gjøre noen endringer her hjemme, ommøblere stuen slik at jeg ikke ser den gamle hvileplassen min i sofaen med en gang jeg kommer inn. Mange kjøper visst ny sofa, legger seg på andre siden av sengen, bytter sengetøy (ja, den er jo grei), kaster de gamle joggebuksene og kjøper nye klær, ja i det hele tatt gjør endringer på, eller aller helst fjerner, alt det som minner om sykdom. Og det har jeg ikke gjort enda, og bør ta et tak der!

Siste dagen på kurs var også veldig fin og lærerrik. Vi øvde mer på prosessen, og fikk mange tips og råd om hvordan vi skal bygge oss opp og leve fremover. Ett skritt av gangen, ikke presse oss og overdrive. Selvfølgelig sunn mat og nok søvn. Og nå i starten overdrive det som gir oss glede, fordi vi nå er i en sårbar fase. Og mye mer, men jeg husker ikke i farten, for jeg sliter enda med hukommelsen.

Som sagt, det er en skikkelig berg- og dalbane. Hver kveld etter kurs har jeg «gjort mye smerter og stress», men jeg merket i alle fall bedring i går i forhold til de to foregående kveldene. Ikke fullt så sterke smerter og svakere stressfølelse. Og det ser jeg som veldig positivt.

Hver gang vi holder på å «gå i grøfta» (= «gjør smerter, slitenhet osv.), så skal vi gjøre prosessen, helt til vi har oppnådd det vi vil. Og jeg kjenner virkelig at hjernen er et kraftfullt redskap. Nesten litt for kraftig, for det er vel det jeg må jobbe med, å finne balansen i hva jeg ønsker at den skal «utrette» for meg. Å både ønske ‘ro’ ift den nye uroen/stress og ønske ‘energi’ en stund etterpå, er noe jeg må øve på å kontrollere riktig. Og å finne den mest kraftfulle metaforen for å bli kvitt smertene.

Jeg tipper det vil bli bedre av litt fysisk aktivitet, så jeg skal begynne å gå små turer, og så øke etter hvert. I dag har jeg vært i butikken og handlet inn mat, og etter det «gjorde jeg sliten», så har ikke kommet meg ut på tur enda. Egentlig en dårlig unnskyldning, jeg klarer alt, så lenge fysikken holder. Så nå bør jeg gjøre prosessen slik at jeg får energi, og så ta en liten tur ut.

Jeg skriver mer om hvordan det går etter hvert. Det blir en spennende tid fremover! Jeg vet jeg skal heie på meg selv nå, og fokusere på at jeg vil bli frisk! Ja, jeg skal tenke at jeg ER frisk! Og at jeg greier alt jeg vil! Så det gjør jeg. Men det er natulig og lov til å bli sliten når jeg faktisk har gjort mer på disse tre dagene enn jeg har gjort på så lenge jeg nesten kan huske.

9 kommentar to “Tanker og opplevelser etter avsluttet LP-kurs.”

  1. Anna-Lena Grønland 28/01/2011 kl. 16:49 #

    Du har jo vært aktiv i 3 dager. Da må du vel kunne belønne deg med et ukebla, god bok eller annet og nyte av den godfølelsen av hva du har fått til de seneste dagene. Selv friske tar jo en oppladningsdag iblant. Så det burde kunne være en friskaktiviitet. I morgen er en ny dag og da får vi tro på en god dag. Det å vilje passe mye er sannelig en kunst! Du har jo fått handlet idag, til tross for at du har vært på kurs i 3 dager. Snakke om fremgang! 🙂

    • Martha 29/01/2011 kl. 10:51 #

      Hei Anna-Lena!
      Det er sant, kroppen trenger hvile når vi er natulig slitne, om vi f.eks. har sovet for lite eller har gjort aktiviteter som har gjort oss slitne. Det er «den andre slitenheten» som hjernen har vent seg til fordi vi har vært syke så lenge, og der kroppen ikke trenger å hvile, vi lærer oss å overstyre/gjøre frisk igjen, slik at vi ikke «gjør slitenhet» hele tiden. Da får man jo ikke gjort noe i det hele tatt. Fordi vi lett gjør ting vi er blitt vant til, så er dette en stor utfordring, men det skal bli lettere og lettere når vi venner oss til en ny måte å tenke på, altså skaper disse nye nervebanene i hjernen.
      I dag har jeg tenkt meg en tur på cafe med en venninne, og det er virkelig fremgang, det har jeg ikke gjort siden i fjor en gang, tror jeg, husker ikke sist – så jeg jobber skikkelig med å snu livet nå, og tro på at jeg klarer ting. Det verste som kan skje er jo bare at jeg likevel blir dårlig, og da får jeg bare ta en taxi hjem. Jeg må tro på at dette greier jeg – og jeg gleder meg veldig!!
      Dette er virkelig en stor endring i livet ja, normalt ville jeg ligget på sofaen med store smerter, eller bare fordi jeg var sliten. Grusomt kjedelig! Og virkelig verdt å kjempe imot! Jeg føler meg ikke helt topp enda, jeg må ta prosessen noen ganger, men så skal jeg ut og kose meg!
      Ønsker deg også en fin lørdag, håper du får en dag der du kjenner deg så frisk som overhodet mulig, for det fortjener du! 😀
      Stor klem

      • Anna-Lena Grønland 29/01/2011 kl. 15:38 #

        Aha! Jeg har hele tiden prøvd å gjøre litt hverdagsysler hvor plagsomt sliten jeg enn har vært. Har prøvd å holde en jevn aktivitet på både bedre og dårligere dager. På bedre dager har jeg ofte vært på cafe og kost meg. Har vi bestemt oss for å omgåes venner har jeg gjort, hvis ikke jeg har hatt altfor vondt. Litt vondt kunne jeg tåle. Når jeg for 4-5 år siden var med hos familie og venner, kunne jeg ligge eller halvligge i sofaen, ikke så veldig snakkesalig. Men jeg var med. TIng går langsomt bedre selv om det tar tid. Jeg kan omgåes med venner, vaske hjemmet hver uke, lese bøker og å være på internet. Jeg koser meg om dagene. Det er fullt mulig.
        Det er lov å snuble iblant. Det er bare å reise seg opp igjen og å pusse av seg støvet. 🙂
        Kos deg med din venninne! 🙂 Det blir spennende å følge deg!

  2. Kamelryttersken 28/01/2011 kl. 19:51 #

    Høres bra ut, håper du finner ut av det nå.

    • Martha 29/01/2011 kl. 10:56 #

      Tusen takk Kamelryttersken!
      Jeg jobber kontinuerlig med denne prosessen vi har lært, og er bestemt på at jeg skal få det til. Har opplevd stor fremgang, og så litt tilbake igjen. To skritt frem og et tilbake, og iblant to tilbake. Men det går fremover, og jeg gleder meg over alt jeg skal greie i tiden fremover!
      Ønsker deg også en fin lørdag, håper du koser deg! 😀
      Stor klem

  3. shadow 30/01/2011 kl. 23:07 #

    Oi, her er det en stund siden jeg har vært innom! Og dette blir spennende fremover Martha!
    Jeg har selv vært på lp-kurs, for tre år siden. Masse lykke til med arbeidet! – og husk, skynd deg langsomt. Med det mener jeg at man kan ha lyst til å utføre masse masse som man ikke har hatt mulighet til på lenge, og dette kan være en utfordring. – nettopp fordi vi ikke kan ta igjen det tapte iløpet av mange år på kort tid:) Skap energien slik at den er tilstede før du gjør det du har lyst til. Stopp alt som du trenger å stoppe. Både muntlig og skriftlig. Gjør det du har lyst til. Kikker innom her snart igjen. Ikke fortvil hvis du ikke klarer alt umiddelbart, -som du selv skriver så bygger man stein på stein. Klem, Shadow.

    • Martha 01/02/2011 kl. 08:58 #

      Hei Shadow, så hyggelig at du er innom igjen!
      Og så moro å høre at du også har vært på LP-kurs. Jeg håper at du også fikk utbytte av det?
      Ja, det er sant, man må skynde seg langsomt. Det er så masse man har lyst til å gjøre og det er lett å overdrive, men man må ta hensyn til at fysikken ikke er så god enda.
      Så hyggelig at du vil kikke innom snart igjen, jeg skal oppdatere om hvordan det går fremover. Dette er en veldig spennende tid. Man må jobbe med seg selv hver dag, hele tiden, men etter hvert skal det gå litt mer automatikk i det, og det har jeg faktisk kjent litt til allerede.
      Ønsker deg en fin uke! 😀
      Klem

  4. Lilja 31/01/2011 kl. 15:24 #

    ….Ville bare ønske deg all mulig lykke til framover…!
    Veien blir til mens du går 🙂
    klem Lilja 🙂

    • Martha 01/02/2011 kl. 08:59 #

      Tusen takk Lilja, det setter jeg veldig stor pris på! 😀
      Klem

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: