Gamle plager med trendy diagnoser.

2 Feb

Ok, jeg tar med denne. Kan jo være interessant å lese, fordi det er greit å vite hva som står i ulike medier om ME.

Hentet fra Adresseavisa, 2. feb 2011, side 11

Skrevet av Agnethe Weisser

Da professor Steinar Westin var ung lege, behandlet han folk som led av nevrasteni eller nervesvakhet. Ingen hadde hørt om ME, inneklimasyndrom eller elfølsomhet.

Trendy diagnoser og nye sykdommer er tema for Westins foredrag onsdag kveld, i serien Kunnskapsbyen. Men endrer virkelig sykdommene seg gjennom historien?

-Sykdommer har ulike navn til ulike tider, selv om vi kanskje har å gjøre med de samme fenomener. Brekker du et bein, kan legen gi en håndfast diagnose. Når vi opererer i mer uklare farvann, kan det å stille en diagnose også være en praktisk navngiving på noe som feiler folk. Vi har sykdommer og plager som formes dels av den medisinske forståelsen til enhver tid og dels av tidens tanke og endrede samfunnsforhold, sier han.

-Derfor ser vi hvordan plager kommer og går – særlig i et historisk perspektiv. Et litt sært eksempel er fartssyke. Da jernbanen kom på 1800-tallet, beskrev leger en sykdom som skyldtes høy fart. Mer kjent er nevrasteni eller nervesvakhet.

Nevrasteni ble også kalt «The American disease». Diagnosen dukket nemlig først opp i USA på 1860-tallet, og det ble hevdet at den var en konsekvens av den hektiske livsførselen i det kapitalistiske og industrialiserte Amerika. Et fellestrekk hadde nevrasteni med flere av dagens moderne diagnoser: Legene hadde vanskelig for å påvise synlige eller objektivt målbare endringer i nervesystemet eller andre organer.

-Diagnosen var «grei å bruke». Nå er den gått av moten. Men symptomene ligger tett opp til det vi i dag kaller tretthetssyndromet eller ME, sier Westin.

At diagnosene er omdiskutert, og at forskningen i mange tilfeller har vanskelig for å påvise klare biologiske endringer, er problematisk for pasientene. Det gjelder ikke bare ME. Også en lang rekke andre moderne sykdommer, som fibromyalgi, candidasyndrom eller elfølsomhet kommer i samme klassen. Her hører også multipell kjemisk hypersensitivitet hjemme, en sykdom som ifølge Westin forekommer oftere i Sverige enn i Norge.

-Et fellestrekk for disse sykdommene er at vi ikke greier å komme frem til objektive kriterier. Som oftest dreier det seg om et syndrom, en sammenstilling av ulike symptomer og plager.

-Det har noe med mestring å gjøre. For alvorlig syke pasienter er det vondt å gå med uvisshet. I forholdet til pasienten inntar jeg en praktisk holdning. Jeg må lytte og forsøke å finne ut hva som skal til for å gjøre hans eller hennes helse bedre. Mye av det vi hører, er ting som ikke passer inn i den vitenskapelige forståelsen. Men pasienten skal ikke behøve å slåss med legen. Jeg må noen ganger skille mellom rollen som forsker og rollen som fastlege, og være ydmyk for alt vi ikke vet, sier Westin.

For mye forskning gjenstår.

-Hovedteorien er at plagene skyldes en form for overbelastning, noen ganger som følge av en infeksjon. Men det kan også være snakk om andre typer belastninger.

For pasientenes rettigheter i forhold til Nav er diagnosen viktig.

-Vi tvinges til å gi plagene et navn, sier Steinar Westin.

Den problemstillingen er ikke ny i medisinen. Forfatteren Axel Munthe, som hadde virket som motelege i Paris, forteller i Boken om San Michele om hvordan uforklarlig tretthet og uklare smerter i en periode ble knyttet til blindtarmen og kalt Appendicitis.

-Da kirurgene begynte å operere ut betente blindtarmer, fungerte ikke lenger diagnosen. Også Appendicitis kan ha vært det vi i dag kaller ME, sier Westin.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: