Like a rollercoaster

14 feb

På tide å oppdatere litt, kanskje – dagene går så fort, og det går litt opp og ned.

Jeg har jo slitt med denne bronkitten en stund, men torsdag var jeg likevel ute og gikk en liten tur. Det var kommet masse snø, ca 20-30 cm på fortauene, fordi måkebilene tydeligvis ikke prioriterer å måke der. Men det ble en fin trening for bein som ikke har vært ute og gått så mye. Var skikkelig svett og sliten da jeg kom hjem, men hadde fortsatt energi til å stå ved komfyren å lage middag. Hvilte ingen ting den dagen.

Fredag ble en dag der jeg ikke var så flink til å gjøre det jeg skulle. Følte for å ta det med ro, og ikke presse meg. Var både trøtt på søvn og sliten, og sov også et par timer på sofaen. Men jeg vasket i alle fall litt klær og jeg laget middag. Jeg må jo legge til at jeg fortsatt hostet fordi det var «grums» i bronkiene, og jeg ville rett og slett ikke «utfordre noe», fordi jeg skulle møte en venninne og shoppe og ha en fin dag dagen etter. Dumt om jeg skulle måtte avlyse..

Lørdag var den beste dagen jeg har hatt siden før jeg ble syk! Bare det å gå ute blant folk er en utrolig deilig følelse, og at det er så lenge siden sist, gjør opplevelsen ekstra sterk! Vi gikk rundt og tittet i butikker, prøvde klær, og jeg fant en skinnjakke som er akkurat slik som jeg har sett for meg at jeg har lyst på! Kort, svart, litt trang og med glidelås – ganske enkel men veldig tøff! Som kan brukes til både kjole og bukse. Jeg burde jo nesten legge ut et bilde av den..!

Jeg var ikke sliten i det hele tatt, litt i beina kanskje, men det må man jo regne med, det blir de fleste av å gå rundt i butikker. Så vi gikk t.o.m ut og spiste etterpå, og drakk litt vin. Kjempekoselig å bare sitte og prate og titte på folk.

Søndag våknet jeg dønn forkjøla, tett i nesen og det klødde i halsen igjen. Tenkte jeg skulle prøve «å trosse det», og gå en tur likevel, for jeg hadde energi nok, men så kom influensafølelsen for fullt utover dagen, og jeg ga litt opp. Jeg vet jeg må regne med infeksjoner om jeg blir utsatt for smitte, men det hadde vært godt å slippe akkurat nå når jeg prøver å komme på beina igjen. Jeg laget i alle fall en deilig middag, hadde kjøpt røkt svinekam dagen før, og den ble nydelig med hjemmelaget potetstappe og dampet blomkål til.

I dag følte jeg meg skikkelig influensasyk da jeg våknet, og jeg ringte og bestilte time hos legen, for jeg tenkte at jeg ville prøve med en kur Tamiflu. Blir jo litt desperat nesten, fordi jeg ikke vil være syk lenger nå! Men legen ville helst ikke skrive ut Tamiflu til meg, som han sa; Fordi den har mange bivirkninger, og så stod det i beskrivelsen av den at den ikke skal brukes når man har «uavklarte medisinske tilstander». Som ved ME f.eks..

Så hvis jeg ikke insisterte på det, så ville han ikke skrive ut Tamiflu til meg. Er det noen av dere som har ME som har brukt Tamiflu, lurer jeg på da? Og – virket det bra? Eller ble dere dårlige av den?

Jeg insisterte ikke, så da ble det ikke noe Tamiflu på meg. Jeg får bare prøve å ta vare på meg selv så godt jeg kan, ta det med ro, gi meg lov til å hvile, men pusle litt med ting inne til jeg føler meg bedre.

Skal snart på kontroll på Rikshospitalet for å få sjekket nivået på immunforsvaret mitt, der er jeg hvert halvår, slik at jeg får kontrollert – og evt. justert mengden medisin jeg skal ta. Setter Gammanorm i sprøyte på magen hver uke, og det skal gjøre meg mer motstandsdyktig, men kanskje jeg trenger litt høyere doser? Det virker i alle fall som forsvaret er rimelig dårlig akkurat nå.

Men jeg er ved godt mot. Er så glad for de fine dagene jeg tross alt har hatt i det siste, og jeg vet at det kommer fine dager fremover. Snart slipper kulda, snøen forsvinner, og det blir deilig å gå turer ute! Jeg er veldig glad for at jeg tok LP-kurset, fordi jeg har lært en teknikk som gjør meg i stand til å gjøre det jeg vil. Jeg opplever jo at det funker, fordi jeg kjenner forandringer i kroppen når jeg gjør prosessen.

Jeg må bare få bygget opp immunforsvaret mitt litt bedre, for der er ikke alt som det skal, og det må gjøres medisinsk.

 

Reklamer

15 kommentar to “Like a rollercoaster”

  1. melivetpaaslep 14/02/2011 kl. 15:16 #

    Det er vel ikke rart at du har influensafølelse når du har infeksjon i kroppen. Jeg tenker at det er smart å huske på at selv om du er på vei bort fra ME-en (jeg oppfatter det du skriver på den måten), kan du likevel få «vanlige» sykdommer. Kroppen trenger tid på å bekjempe det og da er det ofte lurt å ta det med ro (selv om det er dritkjedelig!). Å ta det med ro er jo ikke det samme som å være fullstendig passiv.

    God bedring!

    • Martha 14/02/2011 kl. 16:27 #

      Hei! 😀
      Det har du helt rett i, det er ikke rart jeg har influensafølelse nå. Infeksjoner gir gjerne en slik følelse, og det er viktig å skille mellom ME’n og «vanlige» sykdommer. Det er ikke meningen at man skal gjøre LP mot «vanlige» sykdommer, det sa også coachen spesifikt, da skulle vi evt. ta kontakt med lege, om vi trenger det. (og det skjønner vi jo også..) 😉
      Det er bare så frustrerende å kjenne på den influensafølelsen, blir liksom holdt igjen, og får ikke sjansen til å «utøve» LP som jeg skal. Får ikke sjekket ut om jeg virkelig greier å få til en varig – evt. langvarig – virkning. Jeg kjenner jo at jeg får det til å fungere, de dagene jeg har vært frisk(ere) av infeksjonene, og det føles bra, så jeg får bare være tålmodig. Dvs. jeg får til å kjenne energi, men det er vanskeligere å bli kvitt smerter. Det må jeg nok jobbe mye med fremover.
      Men jeg er optimist! Lørdag var en kjempefin dag, og jeg satser på flere slike fremover!
      Tusen takk – og god bedring til deg også! 😀
      Martha

      • melivetpaaslep 15/02/2011 kl. 14:50 #

        Kanskje du skulle bruke lp på andre ting enn influensafølelsen? Du trenger vel ikke ta tak i alt på en gang. Jeg tenker slik at hvis jeg har mye som skaper trøbbel for meg på en og samme tid, må jeg stoppe opp og sortere: Hva skal jeg ta tak i og hva skal jeg vente med? En må rett og slett finne ut hva som er viktigst her og nå, enten i form av hva som er mest plagsomt eller hvilket problem som gir uheldige ringvirkninger. Og ta en ting om gangen.

        Jeg ser at du er i tankeboksen på om du vil fortsette denne bloggen. Kan det være forfriskende for deg å pusse opp? Skifte farger og bilder, kanskje? Da markerer du overfor deg selv at du starter på noe nytt.

        Jeg krysser fingre for deg!

        • Martha 15/02/2011 kl. 17:36 #

          Sant det, grunnen til at jeg prioriterer influensafølelsen er fordi den er det sterkeste symptomet mitt, de dagene jeg er smertefri føler jeg meg mye sterkere, og greier igrunnen det jeg vil, spesielt nå når jeg er blitt så flink til å «gjøre energi» 😉
          Ja, jeg får se ang. bloggen. En god idé er, som du sier, å endre litt på utseende og bilder, eller om jeg rett og slett tar en pause.. Vurderer forløpende, det er hyggelig å ha et sted å skrive litt.
          Tusen takk! 😀
          Martha

          • Tutta 15/02/2011 kl. 22:10 #

            Hei igjen.
            Ang.blogg:Jeg ønsker bare å si deg at du må velge det som er riktig for deg , selv om vi andre synes det er spennende å følge deg i utviklingen din. Jeg vil igjen si deg at du har startet et arbeid du så absolutt vil lykkes i. Jeg har som skrevet ii gjesteboken din ,ikke fulgt deg før den siste tiden, men hvis du vil bli kvitt smertene er du på riktig vei. Forventningene dine er jo rettet mot dette , og det hjernen gjør ofte blir den flinkere til. Da tenker jeg at du etterhvert lærer den til å overse smertene. Jeg selv har ihvertfall drevet med aktivt styrt oppmerksomhet og dermed kan jeg nå lytte til musikk, radio og være på kafe igjen. Jeg har altså blitt kvitt lydømfintligheten min i stor grad. Hjernen er ikke lenger bare stimulus drevet,/automatisert, men kontrollert/viljestyrt. Nå jobber jeg med stress følelse på samme måte. Aner lite om LP, men JEG ER MINE TANKER. OG tankene/hjernen styrer kroppen. Husk placebo effekten, hvor tro fjerner smerter like så godt som ekte tabletter.

            Du kommer til å bli kvitt de destruktive sporene du har skapt ved å være syk så lenge. Du
            er jo i gang!!!Hvorfor skulle dette plutselig ikke funke?? At du sitter igjen med annen sykdom som immunsvikt etterpå, tar du senere. Nå skal du først og fremst bruke hjernens mektige verktøy til å oppnå å bli kvitt feil-sporene. Nervecellene får ikke gå på autopilot
            lenger-det er du ferdig med.
            Det vi vier oppmeksomhet, påvirker hva vi tenker, føler og husker, noe som i neste omgang styrer hvordan vi har det og hva vi gjør. Og som psykiater Åsa Nilsonne sier: Det vi vier oppmerksomhet, kan bygge om hjernen vår og påvirke hvordan oppmerksomheten vår blir styrt i framtiden. Styringen av oppmerksomheten er automatisert,som mye annet av hjernens arbeid, men kan avautomatiseres. Nevropsykologiske studier av effekten av styrt oppmerksomhet-mindfulnrss-taler for at treningen har betydning for hjernens anatomi og funksjon…HURRA. Dette gir håp. Man kan gjøre en real innsats og komme seg ut av situasjonen som har gjort oss syke. Jeg aner ikke om Lp kurset inneholdt mindfulness, men vil anta at tankene er brukt….Og jeg vil avslutte at dette ikke ar alternativ medisin, men et hett forskningsområde innenfor nevropsykologien:-)
            Tvil aldri på hjernens kraft, Martha
            Hilsen Tutta

            • Martha 16/02/2011 kl. 10:29 #

              Wow! Dette kan du mye om, mye mer enn meg 😉
              Men samtidig kjenner jeg likevel igjen det du skriver fra hva vi lærte på LP-kurset, her er det mye likt, altså. Da vil jeg jo si at LP ikke er SÅ eksperimentelt heller, når så mye er hentet fra nevropsykologien? Det var veldig interessant å vite.. Rart de ikke nevner det selv, det ville jo gjort kurset mye mer «stuerent». Samtidig er det jo begrenset hva man rekker å lære på 3 dager. Det viktigste de lærer oss er vel egentlig selve verktøyet man skal bruke for å påvirke hjernen, men også noe teori og mye bevisstgjøring og praktiske tips og råd for hverdagen.

              At hjernen er et så kraftig verktøy, er veldig spennende å oppdage. Og det gjør man fort, når man lærer teknikken for hvordan man skal endre nervebanene. Men for de aller fleste må det jobbes kontinuerlig over lang tid for å få til varige endringer.
              Vi lærte det med at styringen av oppmerksomheten er automatisert (typisk hjernen å automatisere), og at vi kan avautomatisere det vil vil stoppe, og innarbeide de tankene og følelsene (mye fokus på følelser) vi vil «gjøre». Vi skal bruke aktivt språk hele tiden, og gjerne hele kroppen. Og – som du sier – de sier også at det vi aktivt gjør med hjernen, vil endre dens anatomi og funksjon. Fordi den er plastisk, og dermed lett er formbar.
              Det virker som det er mye «mindfullness» i dette? (har ikke lært noe om det tidligere), men det handler jo om styrt oppmerksomhet/tanker/følelser. De sier vi må hente frem følelsene for å nå ned i underbevisstheten. Og det er veldig viktig hva vi vier oppmerksomhet.
              Når det gjelder smertene mine, som jeg fortalte om på kurset at var en utfordring for meg å fjerne og holde borte, så fikk jeg beskjed om å finne andre følelser jeg ønsket å hente frem i stedet. Jeg hadde prøvd med både energi, glede og ro (hver for seg selvsagt), men det var ikke så lett. Greide å kjenne de følelsene jeg ønsket, men smertene forsvant ikke likevel – eller kom raske tilbake. Skal jobbe videre med dette, men jeg skal også tenke på at smertene ikke er farlige, og unngå å fokusere på dem (selv om jeg synes jeg ikke fokuserer, de «kommer jo bare».. men det er vel hjernen min som er veldig godt automatisert på det.) Og så skal jeg gjøre ting, som da vil kreve at jeg fokuserer på noe annet. Å tenke at jeg ikke vil ha smerter, vil bare holde smertene der, fordi hjernen ikke forstår ordet «ikke» – og oppfatter da bare «smerter».
              Sånn sett er det ikke så vanskelig å gjøre endringer for ting man ønsker mer av, men en litt større utfordring å omprogrammere de følelsene man vil ha vekk.

              Så flott at du fortelle om dine egne erfaringer – det er både inspirerende, og veldig hyggelig å lese at du nå kan gjøre ting du ikke hadde muligheter til tidligere. At tanker/følelser påvirker kroppen i SÅ stor grad – er jo ikke noe annet enn fantastisk!
              Tusen takk for at du tror på meg – at jeg vil lykkes. Det tar jeg til meg, og kjenner det også som en stor inspirasjon. Jeg har bestemt meg for at smertene ikke lenger skal bety noe. Jeg mestrer det ikke helt enda, noen ganger opplever jeg det utrolig overveldende – og har vært nede i kjellern igjen (noe coachen på kurset sa vi vil oppleve innimellom) – men så tar jeg tak og reiser meg igjen. Og jeg tror fullt og fast på at jeg vil få det til. Fordi jeg tror på verktøyet jeg har lært, og ikke minst på hva hjernen vår er istand til. Jeg kjenner det jo!
              Ja forresten, LP legger også mye vekt på placeboeffekten, og forteller mange historier fra studier på den. Veldig fasinerende hva som skjer når hjernen tror man har fått medisiner mot en sykdom, smerter etc. Troen på at medisinen virker har samme effekt som om det skulle vært ordentlig medisin! I Phil Parkers bok (det er han som har utviklet LP) «An introduction to the Lightning Process» forteller han om flere veldig interessante forsøk som er gjort på placeboeffekten.

              Jeg likte veldig godt den siste setningen din: «Tvil aldri på hjernens kraft, Martha». Jeg vet – og jeg tviler ikke – men TAKK for at du skrev akkurat det. Jeg skal ta det med meg, og si det til meg selv gjennom dagen.
              Og takk for et veldig inspirerende innlegg! 😀
              Klem Martha

              • Tutta 16/02/2011 kl. 11:54 #

                Hei. jeg ble litt nysgjerrig på hvordan du lærte å bruke kroppen. Jeg selv bruker i stor grad å roe ned kroppen ved hjelp av pusten, for så å lede oppmerksomheten over til det jeg jobber med.
                Ja, du avautomatiserer «smerte-oppmerksomhet-sien» ved å fokusere på den følelesen du vil oppnå. Hjernen er ikke flink til å vie oppmerksomheten på flere ting om gangen. Bekymring for å ikke få det til vil igjen føre til flukt/stress respons- så tenk positivt. Styrk den delen av hjernen.
                Du kan velge bort hjernens fortsatte bearbeiding av smertefølelsen/det du oppfatter. Ok, du gjøres oppmerksom på smerten, men trenger ikke å reagere på den. Du trenger ikke å reagere på tankene/følelsene dine omkring dette,men velge å la de gå forbi, og gi plass til det neste…forventninger til hva dagen kan bringe? Kafebesøket du gjennomførte gikk jo bra..og jeg tipper du hadde positive forventninger til dette til tross for infeksjonen. Du kan nesten ikke vie så mye tid til tretthet eller smerte når man er opptatt av andre ting:-) Jeg husker jeg selv la merke til at jeg alltid følte meg friskere når ungene mine trengte meg.Eks hadde høy feber. Sprøtt , tenkte jeg, men nå skjønner jeg mer. Og resultatet til slutt blir jo at hjernen har lært den nye stien. Ja, utolig heldig for oss at hjernen er plastisk. Det er bare å trene!!! Ha en fin trening i dag, Martha:-)
                Tutta

                • Martha 17/02/2011 kl. 13:40 #

                  Hei, Det med å også bruke kroppen er viktig for å forsterke påvirkningen av hjernen. Det er derfor vi først lærer å gjøre prosessen gående mellom ulike «posisjoner» (det er merket av ulike felt på gulvet som vi skal stå på og si ulike ting høyt til oss selv på kurset).
                  Her er en link til en beskrivelse av prosessen. Det er vel omtrent sånn, men de fleste beskrivelser av ting kan være bittelitt farget av den som beskriver: http://www.meforum.info/viewtopic.php?f=49&t=7590
                  Kan godt beskrive det slik jeg selv gjør:
                  Står i utgangsposisjon på gulvet, bare rett opp og ned, med hendene langs siden. Har da en tanke om hva jeg vil stoppe
                  Går et skritt til siden og vender meg samtidig 90 grader. Sier høyt et kontant «stopp» – uten å tvære noe mer på det jeg ønsker å stoppe. Bruker samtidig hendene, holder de foran meg med håndflatene rettet fremover, som om jeg vil stoppe noe fysisk foran meg.
                  Går et skritt til siden – som om jeg fortsetter i en sirkel. Sier høyt: «Jeg har et valg, jeg kan selv bestemme.»
                  Fortsetter bevegelsen mot siden til neste posisjon. Det er «coach-posisjonen», der jeg skal rose meg selv. Kan si noe sånt som: «Jeg er kjempeflink. Jeg greier dette så bra. Jeg er så glad i deg.» etc. Står fortsatt på samme sted, og spør: Hva er det du vil?
                  Så snur jeg meg 180 grader (helomvending, tilbake til utgangsposisjonen) Sier høyt hvilken følelse jeg ønsker. F.eks.: «Jeg ønsker energi.»
                  Og så kommer vel egentlig det viktigste. Da går jeg i tankene tilbake til en situasjon jeg har hatt tidligere i livet der jeg kjente mye energi. Her skal man gå dypt inn i seg selv og kjenne godt på denne følelsen, kroppen skal fylles opp helt og man skal bli der en stund.
                  Jeg pleier å avslutte prosessen etter dette, for da har jeg oppnådd det jeg ønsker, og det lærte vi også at var greit på kurset.
                  I stedet for å finne en situasjon fra tidligere i livet, kan man også se for seg andre mennesker i den samme situasjonen, f.eks. (om man ønsker energi) se for seg idrettsfolk som løper på en bane. Selv synes jeg det virker best om jeg setter meg selv i en energifylt situasjon. Noen ganger finner jeg bare på en situasjon også, den trenger ikke å ha skjedd, eller jeg legger til/fantaserer videre på en situasjon, litt sånn halvveis fra virkeligheten. Føler at det virker enda bedre da.

                  Man kan etter hvert godt bare gjøre prosessen i hodet, det er i starten det er spesielt viktig å gjøre det stående/gående på gulvet. Og jeg gjør det igrunnen en del bare i hodet, og da bare en kortversjon også. Og det er greit, så lenge man kjenner man får det til. Mange ganger går jeg bare rett på og tenker «hva er det jeg ønsker?» – og så tenker jeg på en situasjon og kjenner på den gode følelsen. Ofte bruker jeg bare 15 sek. på dette, men det gjelder bare for energi, som jeg er blitt god på. For å skape ro eller glede bruker jeg litt lengre tid, fordi det er disse jeg bruker mot smertene, som jeg har en mye større utfordring med.
                  Da er det også ofte jeg står på gulvet og gjør prosessen mer ordentlig. Spesielt når jeg bruker glede-metafor. Da bruker jeg gjerne hele kroppen, for å forsterke følelsen. Smiler masse og beveger armene – «yeay» liksom..;)) – jeg er så GLAD!! (og dette er altså ikke fordi jeg ikke føler meg glad – eller fordi jeg føler meg deppa elle noe – det er den beste metaforen jeg kan bruke mot smertene. Derfor overdriver jeg gleden så mye jeg kan.
                  Og ellers lærte vi at det er ikke bare hjernen som påvirker kroppen, men kroppen påvirker også hjernen. Så hvordan man beveger seg påvirker altså hjernen, både hvordan man går, sitter – i det hele tatt. Ta med positivitet – glede – «friskhet» – i hvordan man beveger kroppen. Og nå i starten skal vi overdrive – for å påvirke hjernen sterkest mulig. F.eks. smile mye og rose oss selv. Og unngå ting og mennesker som tapper oss for energi fordi de er veldig negative.

                  I en slik endringsprosess man er i når man skal lære inn alt dette nye, er det veldig viktig å også gjøre nye valg på mange andre områder – så mange som mulig. Alt fra helt banale ting som å sette seg på et annet sete på bussen (typisk sitter man ofte gjerne på omtrent samme sted), velge (noen) nye matvarer, nye rutiner på ting – osv. Det er også viktig å kvitte seg med ting som minner om sykdom, kjøpe nye klær f.eks., kvitte seg med de gamle joggebuksene. Noen kjøper ny sofa, legger seg på andre siden av sengen. Ommøblere litt kanskje. I det hele tatt gjøre nye ting eller gjøre ting annerledes.

                  Det er sant, hjernen konsentrerer seg om en følelse av gangen, så en fin ting er å distrahere seg bort fra det negative ved å konsentrere seg om noe annet. Det er det jeg føler er den beste løsningen når det gjelder smerter, og tror at hjernen vil lage nye stier etter hvert. Jeg har også samme erfaring som deg der, når det er noe veldig viktig som krever oppmerksomheten min, kan jeg oppleve at jeg føler meg friskere. Ikke alltid, men det kommer helt sikkert mer og mer.

                  Takk! Nå har jeg akkurat vært ute og gått en tur, og det var deilig!
                  Ønsker deg en fin dag! 😀
                  Martha

  2. Lilly 14/02/2011 kl. 18:21 #

    Ikke for å være negativ her, Martha. Men influensa, infeksjoner og smerter er en av grunnene til at man får diagnosen ME. Og hvis LP ikke hjelper mot dette, hvordan skal den ta knekken på ME da? ME er jo summen av alle disse tingene pluss, pluss. Kan ikke LP hjelpe mot infeksjoner, så hjelper det vel ikke for ME da?
    ME er jo ikke bare utmattelse….

    • Martha 14/02/2011 kl. 18:54 #

      Hei Lilly,
      Sant det, infeksjoner er ofte grunnen til at man utvikler ME. Selv fikk jeg jo kyssesyken, og ble aldri bra igjen, ble bare sykere og sykere. Men den infeksjonen er jo nå borte, tenker jeg. Men jeg er fortsatt syk.. Så hva er det som gjør at jeg er syk nå? Det er egentlig litt vanskelig å si hva ME er, noen har infeksjoner i mage/tarm, lekk tarm, noen har matintoleranser, noen mener ME skyldes en ubalanse i nervesystemet, som igjen påvirker hormonbalanse og immunforsvar.. Noen blir friske av biomedisinsk behandling og noen blir friske av LP – og noen blir ikke friske av noen av delene.
      Når man har vanlig influensa eller bronkitt så skal man oppsøke lege, ikke prøve å helbrede seg selv, er egentlig det jeg prøver å si. Jeg vet egentlig ikke hvorfor noen blir friske av LP, men jeg prøver det nå ut for å finne ut om det kan hjelpe. Jeg vet jo ikke om jeg har noen infeksjoner i kroppen nå? (utenom noe virus) Om det skulle vise seg at jeg har infeksjoner i mage/tarm (som mange med ME har), så tror jeg ikke man blir frisk av LP, men om jeg har denne ubalansen i nervesystemet, så skal jeg kunne greie det, håper jeg i alle fall. Prøver en ting av gangen her, så får vi se 😉
      Martha

  3. shadow 14/02/2011 kl. 20:16 #

    Jeg ser det blir litt debattert frem og tilbake omkring ME/LP i bloggen din Martha. Jeg vil bare anbefale deg en ting, og det er å ikke diskutere og debattere dette og heller har fullt fokus på det arbeidet du skal gjøre fremover. Ditt valg, men jeg tror det er smart å kun fokusere på LP nå i en lang periode. Jeg lærte på kurset at vi ikke skal snakke om ME, snakke med folk som har ME etc, nettopp fordi man forsøker å lage nye friske «stier» mellom kropp og hjerne.
    Husk å bruke aktivt språk. Hjernen oppfatter ikke ordet «ikke». Vinkle det man oppfatter som vanskelig som en utfordring, eks jeg har utfordringer med bronkitten nå, men det er helt greitt. det går over igjen. etcetc.
    Har mye jeg egentlig har lyst til å skrive, men det blir senere. Jeg ble ikke frisk av lp, fikk mer energi men større utfordringer med andre symptomer etterpå, ex svimmelhet og mage/tarm samt mange infeksjoner. blablabla… nå skal det sies at jeg også har hasimotothyreoditt samt to enterovirus som er aktive nå og da, så dette kan ha innvirkining på at lp ikke fungerte særlig.. For jeg gjorde lp-jobben tilgangs slik jeg skulle. LP reddet meg uansett fra å bli enda sykere, og jeg er overbevist om at kombinasjonen med selvhypnose hvor man når underbevisstheten er viktig. Klemklem og lykke til videre. god bedring!

    • Martha 15/02/2011 kl. 10:04 #

      Hei Shadow,
      Du har helt rett. Egentlig skulle jeg holdt helt avstand til alt som har med ME å gjøre, og fokusert 100% på det jeg lærte på kurset. Kan hende det er fordi jeg ikker er flink nok til det at det går opp og ned hele tiden. For det kreves egentlig fullt fokus for å lykkes, tror jeg. Eller, jeg vet.
      Jeg har tenkt at «jeg er så trygg i dette nå», så jeg kan godt slurve litt med aktivt språk, jeg kan diskutere sykdom, jeg kan lese ME-blogger osv.osv. – men jeg vet jo at jeg ved slike ting ikke gjør som jeg ble anbefalt å gjøre. Og det burde jeg jo absolutt, for det kreves egentlig fullt fokus og konsentrasjon for å oppnå best resultat. Fokus på det jeg skal.
      Takk for at du skriver dette, Shadow, jeg trengte absolutt en påminnelse, for selv om jeg vet at jeg slurver med dette, så er det fint at noen påpeker det. Det er jeg veldig glad for.
      Jeg er glad for å høre at du skriver at LP reddet deg fra å bli enda sykere. Det er slik jeg kjenner det selv foreløpig, jeg var så mye sykere for bare en måned siden. Greide ikke å stå oppreist for å lage mat engang, men måtte ha en stol å sette meg på på kjøkkenet. Nå er matlaging ikke noe problem lenger! Og andre ting er også mye lettere!
      Håper du får hjelp med de andre tingene også Shadow! – og at du blir helt frisk etter hvert! Og at jeg hører fra deg igjen. Du er så positiv, og slike mennesker har jeg sansen for! 😀
      Martha

    • melivetpaaslep 15/02/2011 kl. 14:51 #

      Shadow: Kan du sende meg en melding med flere tanker og tips om «aktivt språk»? Det er spennende!

      • shadow 15/02/2011 kl. 21:44 #

        Flott å kunne hjelpe litt Martha 🙂 – hjelper gjerne videre også. Klem

        melivetpaaslep; ja det kan jeg selvfølgelig! Akkurat nå har jeg store utfordringer med voldsom svimmelhet (trolig pga introduksjon av nye tabletter for å reparere mage/tarm) men jeg gjør det når jeg er litt bedre! ps. ang melding til deg, skal jeg sende via meforum da? jeg mener å huske nicket ditt der inne:) Klem

        • shadow 15/02/2011 kl. 21:46 #

          Og forresten Martha ; Takk – det var hyggelig kommentar 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: