Det er ikke debatten om sammenhengen mellom kropp og sjel som kommer til å løse ME-gåten.
Debattinnlegg publisert på aftenposten.no 10.01.2012
Skrevet av: Jørgen Jelstad, Journalist og forfatter
Lege Henrik Vogt og medforfattere skriver i kronikken Det udelte mennesket at jeg i boken De Bortgjemte hevder at ME/CFS (myalgisk encefalopati/kronisk utmattelsessyndrom) ikke er psykisk, og de spør hva jeg mener med det. Da vil jeg gjerne understreke at det ikke er undertegnede som sier dette, men forskere fra noen av verdens fremste universiteter.
For noen få uker siden sa Mady Hornig, psykiater og forsker ved verdensledende Columbia University, til nettstedet Cure Talk at “det er svært vanskelig å anse dette som en psykisk lidelse”. Tilsvarende uttalelser har den siste tiden kommet fra flere ledende medisinske forskere som har satt seg inn i forskningslitteraturen på feltet.
Det er fint at noen fronter en medisinskfilosofisk debatt om begrepene fysisk og psykisk innen medisinen, og det er selvsagt riktig at psykiske og sosiale forhold virker inn på kropp og sykdom. Men dette er en altomfattende debatt som ikke kan begrenses til én enkelt diagnose, og kronikkforfatterne skriver selv at dette «gjelder en rekke sykdommer». Så hvorfor mener de at ME/CFS skal brukes som et kroneeksempel i debatten? Mener de at ME/CFS må sees i et helt annet lys enn f.eks. MS, leddgikt, Guillain-Barré, eller andre uoppklarte sykdommer folk flest oppfatter som fysiske?
Samfunnsforhold
I kronikken skriver de om ME/CFS og livsbelastninger og tankemønstre, og de antyder at sykdommen også er knyttet til samfunnsforhold.
Når det fester seg et inntrykk av at ME/CFS-pasienter har gale tankemønstre og er syke på grunn av et stressende samfunn, får det store konsekvenser for en allerede stigmatisert pasientgruppe som sliter med å bli tatt alvorlig i helsevesenet. Det er særlig problematisk fordi det også er ren synsing. Det er ikke hold i forskningslitteraturen for at ME/CFS skiller seg ut fra andre kroniske sykdommer på disse områdene.
Forskere på Haukeland rapporterte nylig at immunmedisinen Rituximab hadde stor effekt på over halvparten av ME/CFS-pasientene i en liten, velkontrollert studie. Hvis funnene bekreftes, kan det være begynnelsen på et gjennombrudd som også vil bety at immunsystemet er en nøkkelfaktor i sykdommen. Hvis fysiske faktorer åpenbart er en viktig del av årsaksmekanismene, så bør forskningen forsøke å finne ut hva disse er.
Mange pasienter med alvorlige fysiske sykdommer som eksempelvis leddgikt og MS får et langt bedre liv på grunn av immundempende medisiner. Mener Vogt og medforfattere at man heller burde rette den medisinske forskningsinnsatsen i leddgikt og MS mot, som de selv skriver: «å bruke mellommenneskelige signaler til å endre den andres biologi»?
Mer forskning
Hvis det finnes mellommenneskelige signaler som fungerer bedre enn medikamenter mot disse sykdommene, vil det selvsagt være fint. Men inntil det er bevist, håper jeg forskerne forsøker like hardt å finne tilsvarende gode og effektive behandlinger mot ME/CFS, som det de gjør mot leddgikt, MS og tilsvarende sykdommer.
Se innlegget HER
Marthas Have 
Legg igjen en kommentar