En klok og menneskelig lege – lege 3* – skrev i går dette om LP, lagt ut i en mail på Eyr.
Mailen var et svar på mail fra lege 1.
Lege 1:
>Men jeg kan vanskelig skjønne logikken i at mange av disse ME-pasientene, som skal være døden nær og mye sykere enn de fleste >andre med alvorlig sykdom, skal kunne bli friske i løpet av et 3 dagers kurs i kognitiv terapi. Da er det mye som skurrer. Og det må jeg >ha lov til å si uten å bli mistenkliggjort.
Lege 3:
LP er ei nokså spesiell behandlingsform. Du har ein inngangsportal der du må dokumentere di tru på metoden gjennom ein sterk søknad pluss høg egenandel. I sjølve behandlinga må du love å ikkje vidarefortelle deler av innhaldet og eit viktig moment er å ikkje tenke på eller snakke om sine negative symptom. Dei av mine pasientar som har prøvd metoden har synes det var til hjelp for bedre mestring. Ingen er blitt frisk. Historier om dramatisk bedring har eg høyrt om. Eg har også høyrt historier om dramatisk forverring. Dokumentasjon mangler, og det er vel rimeleg nok med slike seleksjonskriterier og krav til å ikkje erkjenne dårleg effekt.
Eg meiner at psykologiske behandlingsmetoder kan påvirke fysiologiske prosessar i kroppen, og har stilt meg åpen til om det kan vere slike mekanismer i effekten av LP. Vi er eit heilt menneske, ikkje med ei psyke adskilt frå kroppen. Eg må likevel innrømme at min skepsis til LP er aukande, og har ikkje vanskar med å forstå din skepsis. Ein må likevel ikkje la ein skepsis til LP føre til mistru til ei heil pasientgruppe.
Jeg skulle virkelig ønsket meg flere leger som denne. Han har skrevet flere gode innlegg på Eyr, og det kjenner jeg at jeg er veldig, veldig takknemlig for. Nesten så jeg skriver navnet hans her, for jeg har så lyst til å skryte av ham.
.
* For ikke å oppgi navn på legene, kaller jeg dem lege 1, lege 2, lege 3 – osv. Samme lege har samme nr. i alle poster.
Marthas Have 
Flott lesing! Glad for at de fornuftige sier noe. 🙂
Ja, ikke sant! Han summerer alt opp på en så grei og fin måte. Og det er så ekstra bra når slikt kommer fra en utenfor «miljøet».
Reflektert og god skrevet av lege 3. Jeg skjønner jo også lege 1 her. Det er jo sånn det ser ut fra utsiden at man er døden nær, for så og bli makisk helbredet fra 1 til 3 dager. Skurrer, var vel et forsiktig uttrykk i den sammenheng.
Hva disse har i forhold til de som ikke føler dette adrenalin jaget i kroppen blir vel det helt store spørsmålet. Jeg skal holde meg for god til å spekulere i det, men at det er snakk om forskjellige diagnoser / tilstander tror jeg er rimelig sikkert. Jeg kjenner godt til ME og dens historie og ut fra det kan jeg vanskelig forestille meg at lp er kurativ i forhold til ME.
Hei Selsius! Så hyggelig at du er innom bloggen min, og at du legger igjen en kommentar!;)
Ja, det er jo absolutt forståelig at man lurer når et kurs som skal ligne kognitiv terapi (eller det gjør vel ikke riktig det heller, men noe som skal påvirke psyken på ulike vis i alle fall) gjør at alvorlig syke mennesker kan reise seg fra seng og rullestol på alt fra 1- 3 dager. LP har fått alt for mye fokus, og gjort at ME er blitt enda mer psykologisert. Det er virkelig sterkt uheldig.
Jeg tror også, som deg, at det er ulike diagnoser de som blir friske av LP og de som ikke blir det, har. Jeg tror sågar – av det jeg leser rundt omkring – at ME-diagnosen etter hvert vil forsvinne helt, og hver og en av oss vil få hver vår individuelle diagnose, eller om ikke diagnose, så vil vi få utredet det som er «feil» i kroppen vår, og få dette behandlet.
Det hele er bare et spørsmål om tid. Og hvor lenge må vi vente? Her til lands er det ikke engang bevegelse i debatten. Ikke engang ett skritt frem, men definitivt to tilbake. (Tenker bl.a på UNN-konferansen, men det samme opplever vi jo også til daglig i vårt møte med leger, og alt vi leser i ulike medier osv.) Vi får sette vår lit til de utenlandske forskerne, der skjer det heldigvis mye spennende denne høsten.
Håper du titter innom igjen!
Det burde jo være i alles inntresse at man får oversikten over dette feltet, skulle man tro. Unntatt for de som driver med lp da, for da er det best at det fremstår mystisk og overnaturlig, og at feltet ME er uoversiktelig. Det er jo tydelig at lp virker på noen da, men mot hva og i hvilken grad, er jo forstsatt ingen som kan si noe sikkert om. Det er jo så mange faktorer som spiller inn i dette i forhold til ME og lignende at det å tro at det er så enkelt som det fremstilles som, er og blir i overkant naivt.
Da jeg først fikk ME i 1990 var det ikke så mye biologi, kun noe avvik i T-celler. Vi har kommet lang siden da, og flott er det, selv om enkelte deler av helsevesenet befinner seg i 1990 da det kommer til forståelsen av denne alvorlige sykdommen.
Ha en fin kveld. Jeg føler med på bloggen din. Flott at flere skriver om ME. 😀
På en måte hadde det vært ok om de fikk igang noe forskning på LP, men på en annen måte ikke. Egentlig bryr jeg meg ikke om LP i det hele tatt – annet enn at hele greia irriterer meg. Er så vanvittig lei av alle (som selvfølgelig mener det godt) som kommer med et kjempetips om at det må du prøve! Og vil du ikke bli frisk?? Vi opplever det vel alle sammen, men heldigvis sjeldnere nå.
Skulle det en gang bevilges noen forskningsmidler til å forskes på ME, så vil jeg selvfølgelig at det skal gå til biomedisinsk forskning. En evt. forskning på LP må ikke komme på bekostning av det. Mulig midler til forskning på de to evt. ville komme fra ulike kanaler, og isåfall kan de gjerne finne ut mer om LP også.
Men det jeg ønsker meg er biomedisinsk forskning. Så raskt som mulig, men det tør jeg ikke håpe på engang vil skje innen et år eller tre. Og det er optimistisk tenkning! Ikke her i Norge. Men vi gir jo ikke opp håpet!
Det må være veldig tøft å ha vært syk så lenge. Dengang var det vel nesten ingen som kjente til sykdommen i det hele tatt! Jeg kan ikke huske at jeg hørte eller leste om ME i alle fall. Huff – det må ha vært vanskelig!
Jeg synes alltid at det du skriver er veldig lærerrikt å lese. Du kan veldig mye, både om ME og annet. Ser deg jo ofte inne hos Rutt, og har lagt merke til innleggene dine som veldig gode og informative. Så jeg håper at du fortsetter å skrive en masse, både inne hos Rutt og på andre blogger – og inne hos meg.
Ha en riktig god kveld du også!
Martha 🙂
Takk. Jeg vet ikke så mye, roter meg som regel bort fordi jeg skravler for mye. Jeg er engasjert i dette her, for egen del og andres. ME historien inneholder mye urett som kan ses på som overgrep. Sterk ord, men det er tilfelle, og det fortsetter den dag i dag. Man blir liten mot makten man selv blir avhenge av. Man gjør mange erfaringer som aldri blir et offentlig tema da det skulle vært det. Det er leit siden Norge liker å se på seg selv som et av de mest demokratisk og mest rettferdige landene i verden.
Jeg blir sint hver gang jeg ser inkompetente leger synse om ME og gir pasienter det glatte lag og overlatt til seg selv, bare for å gi inntrykk at man vet da man ikke vet, for det er i grunn kjernes i ME problematikk, etter min mening. For det er synsing og uvitenhet det er snakk om, for noen med peiling ville aldri sagt at ME ikke eksisterer. Man kan merkelig nok enda, som praktiserende lege, velge om man tror på om ME er en sykdom eller ikke! Tro det den som vil. Men, dette er ikke noe Norsk fenomen, dette sliter alle ME-Pasienter med, uansett land, på tross av at det foreligger over 5000 gode medisinske fag artikler som klart viser at ME er en alvorlig biologisk sykdom. Hehe… det er helt vilt! Det er veldig uendelig som syk og følge med på denne debatten. Det er den merkeligste erfaringen jeg noensinne kommer til å få tror jeg. Ved siden av den teite lp debatten da. Det er lavmål det, da sikter jeg til de som er lp trenere. Kall en spade for en spade, det er snakk om penger, og ikke noe annet!
Nå har jeg rabblet nok her. Hihi..
Ha en fin uke!
Du må bare «rable» så mye du vil, det er veldig interessant å lese hva du skriver. Og klart man blir engasjert! Jeg er kjempeengasjert selv jeg. Det blir man bare når man setter seg litt inn i saken. Det er så forferdelig mye urett som blir begått. Det er nesten ikke til å tro hvordan vi som pasientgruppe blir behandlet.
Som du sier, denne situasjonen som vi er i, er helt merkelig – og unik. For samtiden vi lever i nå i alle fall. Skulle tro forskere og myndighetspersoner kunne hatt evnen til å ha sett seg litt tilbake. På alle de andre sykdommene som tidligere opplevde samme mistenkeliggjøring som ME gjør i dag. Som f.eks: Polio, MS, magesår, diabetes.. og det er andre jeg ikke kommer på i farten også, tror jeg. Kan ikke det få det til å ringe i en bjelle?
Jeg følger jo med inne på Eyr, og mange ganger får jeg helt vondt i magen over alt som skrives der. Og jeg lurer på om det er uvitehet eller dumhet eller arroganse. Eller hva? I det siste har det i alle fall vært mye arroganse i disse mailene legene skriver. Det er helt utrolig å lese. Og jeg tenker på ME-syke pasienter som skal komme inn på disse legenes kontor, og møte en slik fornektende og kjølig lege.
Det er direkte hjerteskjærende. Intet mindre. Tenk å komme alvorlig syk, og du kan kanskje nesten ikke stå på beina, og så får du beskjed om at sykdommen din ikke finnes. Og du får beskjed om å tenke positivt og ta deg en fjelltur. For å referere til hva som ble sagt på UNN-konferansen. Ja, der var det t.o.m en lege som sa at
«det var en fengslende tanke at pasienten forsøkte å forklare sin ME-sykdom ved å “tenke” seg et virus integrert i sitt eget DNA.»
Hva skal man si til sånt? Og det er i Norge i dag! Og, som du sier, det er ikke bare i Norge dette skjer. Det skjer over hele verden. Jeg leste akkurat om hvor vanskelig det er i Australia nå, det samme i Italia. Og UK og i USA. Ja, det samme gjelder over hele verden!
Men vi får holde på håpet om at det blir bedre snart. At forskerne finner årsaker og behandlingsmetoder for oss.
Selv om jeg synes det går veldig sakte. Og jeg skulle ønske jeg kunne gjøre noe.
Ha en fin uke du også – så håper jeg vi snakkes snart igjen!;)
Martha